Stikkord

, , , , , , ,

en usynligSekseren er kastet på terningen. Ikke fordi den fortjener en sekser, men fordi terningen ikke har flere øyne. «En usynlig» av Pontus Ljunghill bør bli en kommende klassiker. Denne kriminalfortellingen kryper sakte men sikkert inn i deg og blir der. Velskrevet, stemningsfull og realistisk ned til minste detalj.

For best å beskrive denne kriminalromanen, må jeg ty til et nytt begrep. Jeg kaller det «slow-crime». Uttrykket er stjålet fra NRK`s store suksesser med real-time overføring fra Bergensbanen og Hurtigruta. Det fikk folk til å snakke om «Slow-TV«, og det trollbandt hele Norge på en måte som ingen hadde trodd, og heller ikke helt klarte å forklare. Slik er En usynlig også. Den trollbinder deg fra første side, og drar deg langsomt gjennom en kriminalfortelling uten nåtidens oppleste og vedtatte virkemidler for driv, action, spenning, obskønigheter, og grusomme detaljer. En usynlig har ingenting av dette.

Likevel så blir du sugd inn den sjelsettende realismen i fortellingen. Språket, karakterene og ikke minst de fantastiske miljøbeskrivelsene er en fryd for øyet. 1920-tallets Stockholm blir beskrevet på en så stemningsfull måte at jeg flere ganger hadde lest flere sider med miljøskildringer uten at jeg hadde merket meg ved at motoren i selve krimdramaet hadde stanset. Det var så interessant og godt skrevet at jeg bare ville ha mer.

Å lese En usynlig var en fryd. Å slippe å halse etter forfyllede politietterforskere og snappe etter pusten på hver eneste side var deilig. Her lanseres en mordgåte fra 1928. Vi følger morderens tanker helt fra starten av uten at det noen gang blir avslørt hvem han er. Samtidig følger vi etterforskeren John Stierna og hans politikollegaer i jakten på morderen. Det er beskrevet politihistorisk korrekt ned til minste detalj, og ikke ett eneste sted fristes forfatteren til å skru opp tempoet mer enn det en etterforskning i 1928 gjorde. Det betyr, naturlig nok, at historien utvikles sakte. Over 571 sider skjer det ikke mer enn det gjør på 20 sider i en Jo Nesbø-krim, men du verden så vakkert det er.

Her presenteres spor for spor nøysomt og nøyaktig, og jeg tar meg selv i å vikle meg helt inn i mysteriets gåter. Blir sittende og gruble over hvem morderen kan være så snart jeg legger boken fra meg. Lever meg inn i historien med hud og hår. Nyter partiene der Stockholm beskrives gjennom karakterenes øyne. Er der. Hører lydene. Lukter odørene. Ser bygningene og gatene for meg. Bygger mitt eget indre imaginære Stockholm. Dette er et gammeldags kriminalmysterium som får en til å tenke på de gamle mesterne. De som aldri avslørte morderen. De som tok leseren med gjennom hvert eneste skritt i etterforskningen.

Selve historien er enkelt oppbygget. På bokens vaskeseddel fra forlaget Pantagruel står det følgende:

I 1920-tallets Stockholm går en lydløs og usynlig morder løs. En morder ingen ser, men som følger hvert skritt etterforskningen tar. Noe som skal komme til å koste kriminalkommissær John Stierna dyrt…

Stockholm, september 1928. En åtteårig jente blir funnet myrdet på et øde og forlatt verft på Djurgården i Stockholm. Mordet vekker stor oppstandelse, og pressen rapporterer daglig om etterforskningen. Den unge og lovende etterforskeren John Stierna får saken på sitt bord. Hvem drepte den åtte år gamle jenta?

Visby 1953. I en hotellbar på Gotland sitter Stierna og oppsummerer sin karriere, etter nettopp å ha gått av med pensjon. Mordet på den lille piken har for alltid brent seg fast i sinnet hans, og når en journalist oppsøker ham for å lage en story på hva som egentlig skjedde den høsten i 1928, rulles hele saken opp på nytt.

Vil Stierna rekke å finne den usynlige morderen før saken foreldes?

En usynlig er første boken ut i en avhengighetsskapende spenningsserie som utspiller seg i Stockholm på den første halvdelen av 1900-tallet.

Jeg må si jeg gleder meg stort til at Ljunghill skal fortsette på sin serie fra Stockholm. Dette gav virkelig mersmak. Kan ikke huske sist gang jeg koste meg slik med en kriminalhistorie. Dette er «Slow-Crime», men du verden så fort de 571 sidene gikk unna. Jeg anbefaler boken på det sterkeste. Dette er ren og skjær nytelse!

Se forfatteren selv snakke om boken i dette YouTube-klippet: