Bør bli en kommende klassiker

en usynligSekseren er kastet på terningen. Ikke fordi den fortjener en sekser, men fordi terningen ikke har flere øyne. «En usynlig» av Pontus Ljunghill bør bli en kommende klassiker. Denne kriminalfortellingen kryper sakte men sikkert inn i deg og blir der. Velskrevet, stemningsfull og realistisk ned til minste detalj.

For best å beskrive denne kriminalromanen, må jeg ty til et nytt begrep. Jeg kaller det «slow-crime». Uttrykket er stjålet fra NRK`s store suksesser med real-time overføring fra Bergensbanen og Hurtigruta. Det fikk folk til å snakke om «Slow-TV«, og det trollbandt hele Norge på en måte som ingen hadde trodd, og heller ikke helt klarte å forklare. Slik er En usynlig også. Den trollbinder deg fra første side, og drar deg langsomt gjennom en kriminalfortelling uten nåtidens oppleste og vedtatte virkemidler for driv, action, spenning, obskønigheter, og grusomme detaljer. En usynlig har ingenting av dette.

Likevel så blir du sugd inn den sjelsettende realismen i fortellingen. Språket, karakterene og ikke minst de fantastiske miljøbeskrivelsene er en fryd for øyet. 1920-tallets Stockholm blir beskrevet på en så stemningsfull måte at jeg flere ganger hadde lest flere sider med miljøskildringer uten at jeg hadde merket meg ved at motoren i selve krimdramaet hadde stanset. Det var så interessant og godt skrevet at jeg bare ville ha mer.

Å lese En usynlig var en fryd. Å slippe å halse etter forfyllede politietterforskere og snappe etter pusten på hver eneste side var deilig. Her lanseres en mordgåte fra 1928. Vi følger morderens tanker helt fra starten av uten at det noen gang blir avslørt hvem han er. Samtidig følger vi etterforskeren John Stierna og hans politikollegaer i jakten på morderen. Det er beskrevet politihistorisk korrekt ned til minste detalj, og ikke ett eneste sted fristes forfatteren til å skru opp tempoet mer enn det en etterforskning i 1928 gjorde. Det betyr, naturlig nok, at historien utvikles sakte. Over 571 sider skjer det ikke mer enn det gjør på 20 sider i en Jo Nesbø-krim, men du verden så vakkert det er.

Her presenteres spor for spor nøysomt og nøyaktig, og jeg tar meg selv i å vikle meg helt inn i mysteriets gåter. Blir sittende og gruble over hvem morderen kan være så snart jeg legger boken fra meg. Lever meg inn i historien med hud og hår. Nyter partiene der Stockholm beskrives gjennom karakterenes øyne. Er der. Hører lydene. Lukter odørene. Ser bygningene og gatene for meg. Bygger mitt eget indre imaginære Stockholm. Dette er et gammeldags kriminalmysterium som får en til å tenke på de gamle mesterne. De som aldri avslørte morderen. De som tok leseren med gjennom hvert eneste skritt i etterforskningen.

Selve historien er enkelt oppbygget. På bokens vaskeseddel fra forlaget Pantagruel står det følgende:

I 1920-tallets Stockholm går en lydløs og usynlig morder løs. En morder ingen ser, men som følger hvert skritt etterforskningen tar. Noe som skal komme til å koste kriminalkommissær John Stierna dyrt…

Stockholm, september 1928. En åtteårig jente blir funnet myrdet på et øde og forlatt verft på Djurgården i Stockholm. Mordet vekker stor oppstandelse, og pressen rapporterer daglig om etterforskningen. Den unge og lovende etterforskeren John Stierna får saken på sitt bord. Hvem drepte den åtte år gamle jenta?

Visby 1953. I en hotellbar på Gotland sitter Stierna og oppsummerer sin karriere, etter nettopp å ha gått av med pensjon. Mordet på den lille piken har for alltid brent seg fast i sinnet hans, og når en journalist oppsøker ham for å lage en story på hva som egentlig skjedde den høsten i 1928, rulles hele saken opp på nytt.

Vil Stierna rekke å finne den usynlige morderen før saken foreldes?

En usynlig er første boken ut i en avhengighetsskapende spenningsserie som utspiller seg i Stockholm på den første halvdelen av 1900-tallet.

Jeg må si jeg gleder meg stort til at Ljunghill skal fortsette på sin serie fra Stockholm. Dette gav virkelig mersmak. Kan ikke huske sist gang jeg koste meg slik med en kriminalhistorie. Dette er «Slow-Crime», men du verden så fort de 571 sidene gikk unna. Jeg anbefaler boken på det sterkeste. Dette er ren og skjær nytelse!

Se forfatteren selv snakke om boken i dette YouTube-klippet:

32 comments

Add Yours
  1. Beathe Solberg

    Likte uttrykket «slow-crime» og jeg kjenner det kribler i fingrene etter å plukke opp denne boken nå etter denne fantastiske omtalen og det passer veldig dårlig at det går litt trått med lesingen for tiden for da tar det enda lengre tid før jeg kan starte på den. Men sånn er det når en er bortskjemt med mange gode bøker på vent og det ender med at man ikke kommer skikkelig i gang med noen av dem for jeg har aller helst lyst til å lese alle på en gang.

    Lik

  2. Tine

    Jeg har boken i hyllen men «Stryk meg over håret» vant kampen om hva jeg skal lese nå. Jeg er ikke fan av slow-tv så jeg blir litt skeptisk, men når du skriver at den helst skulle hatt mer enn 6 prikker på terningen, så kanskje 🙂

    Lik

  3. Artemisia

    Denne fikk jeg veldig lyst å lese etter anmeldesen din. Kjempefin omtale, og jeg ble trukket til Stockholm igjen..fine byen.:) Det må være godt å slippe å miste pusten i hver krimbok man leser..skjønner den altså.;)

    Lik

    • bokbloggeir

      Ja… Det var det som fenget meg her. Noe helt annet. Tempoet er bevisst dratt ned for at du skal få tid til å nyte både skildringer og gruble over mysteriet. Takk for tilbakemelding 🙂

      Lik

  4. hverdagmedoss

    Jeg husker at jeg leste denne omtalen, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke al igjen en kommentar, for du fikk meg virkelig til å ønske og lese denne bok! Slow-crime tiltaler meg, men da skal forfatteren jaggu være god! Og siden ejg regner med at du stiller høye krav til forfattere, tror jeg denne hadde glidd rett gjenom hos meg!
    Ønsker deg en glad dag!
    Pia

    Lik

  5. Beathe Solberg

    Ja,denne må jeg se å få lest,men først må jeg leser ferdig bøkene jeg har begynt på,kan forresten anbefale deg krimdebuten «Mysteriet» som kommer ut snart og det tør jeg enda jeg ikke har kommet så veldig langt, men det virker lovende.

    Lik

  6. Åslaug

    Har lest om boka, og kan godt tenke meg å lese den. Fint med en slik «slow-bok» en gang i blant. Jeg leser Andre Brink nå, og der må jeg virkelig konsentrere meg, da han er utrolig detaljert på innsmett med politisk historie fra Sør Afrika. Ikke noen bok du raser i vei på det heller.

    Lik

  7. astridterese

    Dette så virkelig ut som en bok for meg selv om jeg ikke er så veldig glad i for «sagtegående» bøker. Det har selvfølgelig med min egen lesestil å gjøre, for jeg ser at noen bøker kan bli mye bedre av at en bruker mer tid på dem!

    Lik

  8. Tones bokmerke

    Blir helt fasinert av beskrivelsen av boka. Det gjør at jeg kommer til å huske den når jeg er ute etter krim å lese. Og så morsomt at antallet som deltar på tematipset er økende.

    Lik

  9. Eva Anita Nilsen

    Skulle selv blogge om boka og når jeg googlet En usynlig fant jeg bloggen din. Vi er ganske så enige om den ser jeg. Jeg tillot meg å linke til din blogg da jeg likte uttrykket Slow-Crime så godt, jeg kalte den en rolig krim, hehe Er vel litt for norsk av meg 🙂
    Håper det er greit at linket til bloggen din 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s