Into the blues…

En krystallkule av blått vinterlys ligger og dirrer over hardangerfjellene i dag. Fyller meg med ydmykhet for at dette eseløret av vårt vakre land er litt mitt.
Det blå river i nesen mens jeg dovner i lyset. Noen få timer midt på dagen lar det meg få hvile i varmen og solveggen. Jeg kjenner fregnene sprette frem i mitt glade vinterferieansikt, mens solen hvisker om hemmelige vårminner jeg ennå ikke har levd.
Naturens  lange og formfullendte fjordben strekker stortåen ut i den iskalde Hardangerfjorden og prøver å slikke litt sol. Under de rimfrostne snødekte grenene på eldgamle epletrær hviler en pastellfarget parfymeduftende epleblomst. Gløtter litt dovent med det ene øyet mot solen som så vidt klarer å kravle seg over Folgefonna, før frosten fryser strålefingrene, som fortvilet prøver å holde seg fast i den iskalde breen, og til slutt må gi etter. Likevel er det nok. Nok til at epleblomsten kan…