Neeeeeiii … Jeg har ikke tatt fram min gamle konfirmasjonsbibel. Den hellige boken har jeg lest (anbefales). Denne historien om Adam og Eva foregår rimelig langt unna melk og honning i Edens hage. Nærmere bestemt i hustrige og vinterkalde Finland.
Denne boken er forhåpentligvis en del av min nye litterære opplæring. Bøker utenfor min ordinære komfortsone. (I praksis vil det si alt som ikke er krim). Adam og Eva er skrevet av finnen Arto Paasilinna, og kom ut nå i januar på Aschehoug forlag. Jeg har foreløpig bare lastet ned en gratis smaksprøve på 46 sider fra ark.no, og så får vi se om det frister til å kjøpe boken. Foreløpig virker det lovende.
Jeg har akkurat lest ferdig Hundreåringen som krøp ut av vinduet og forsvant. En feelgoodroman. I utgangspunktet ikke min greie, men jeg ble så begeistret at jeg fant ut jeg ville prøve meg på en til i samme gate. Forfatteren skal visstnok ha solgt over 200.000 bøker i Norge, så da må det vel være noe bra her?
På vaskeseddelen fra forlaget står det følgende:
Aatami – Adam – Rymättylä tror han har funnet løsningen på hele verdens energikrise: det ideelle batteriet. I miniformat. Men for å kunne virkeliggjøre planene sine trenger han penger. Hjelpen kommer i form av juristen Eva Kontupohja. Hun er riktignok ganske fordrukken, men dyktig og mer enn villig til å bidra med både juridiske råd og kapital. Aatamis ressursvennlige oppfinnelse vekker blandede følelser. Miljøvernerne jubler, og det finnes bedrifter over hele verden som vil kjøpe hans patent. Men blant oljelandene er man villig til å gå svært langt for å hindre at oppfinnelsen blir satt i produksjon.
Historien virker passe forskrudd, og de første sidene av boka fikk meg til å trekke på smilebåndet flere ganger. Tenkte derfor at det kunne være et godt utgangspunkt for en liten smakebit til dere der ute også. Her er et lite utdrag fra begynnelsen. Hovedpersonen har akkurat blåst seg selv og halve verkstedet sitt i lufta mens han eksperimenterer for å finne opp et nytt batteri som vil revolusjonere folks oppfattelse av energitilførsel:
Brannvesenet rettet strålen mot batteriverkstedets direktør, så han ble gjennomvåt til skinnet. Da jobben var gjort, fulgte det en samtale som inneholdt et større antall uttrykk i lavprosa, fra den ene siden om Aatami Rymättyläs servicevirksomhet på eksplosjonsfarlige batterier og fra den andre om Malm brannstasjons forhastede utrykninger til batteriverkstedet på Tatermyra. I løpet av årets første fire måneder hadde brannvesenets forskjellige enheter mottatt i alt seks alarmer fra Aatamis verksted i Batteriveien 7.
Småmorsomt, og skrevet i litt samme naivistiske stil som det Jonas Jonasson gjør i Hundreåringen, om enn ikke like vanvittig. Har litt sansen så langt, så får vi se om også¨denne romanen kan gi meg en liten feelgood følelse.
En ting har jeg likevel å utsette allerede … Kjære – Kjære Aschehoug … Dere må SERIØST ta en prat med avdelingen som har ansvar for omslagene. Dette er om mulig det tristeste og treigeste omslaget jeg noen gang har sett. Og jeg som ikke trodde det gikk an å overgå «Triangel» fra Cappelen i fjor. Jeg er faktisk glad jeg har den på Iphonen min som ebok. Da slipper jeg å se på omslaget hver gang jeg tar boken fram.
Ha en fin søndag alle sammen!
GEIR TANGEN 
Virker jo som en typisk Paasilinna-bok dette, og det er absolutt ment som et kompliment!
Den blir nok lest en eller annen gang, så de hadde fått den på biblioteket, så da er det liksom bare å plukke den med seg ved leilighet ;o)
Takk for smakebiten!
LikerLiker
Jeg har forstått at denne artige finnen har skrevet flere i samme gate. OK … Får jeg sansen, så har jeg mye godt i vente med andre ord 🙂
LikerLiker
elsker paasilinna 😀 snurrige historier fra finland er bare best 😀
leser en paasilinna bok selv nå 😉
LikerLiker
Ja det må jo være flere der ute som leser disse bøkene i og med at han selger så godt. Tusen takk for tipsene forresten 🙂
LikerLiker
eg må få anbefale «harens år» …
og dersom du liker denne type historier så la meg få anbefale videre «doppler» av erlend loe.
LikerLiker
og ikke minst «sameland» av magne hovden …
LikerLiker
Tenkte på Dynamitt Harry da jeg leste smakebiten. Og morsomt innlegg om hundreåringen. Ut av sammenhengen; men så du han på Dagsrevyen på 105 som tok mål av seg å bli 110. Har alltid tenkt at jeg håper jeg aldri blir utgammel. Men etter å ha sett han, himmel for en type. Oldiser er like forskjellige som yngre mennesker. Takk for smakebiten.
LikerLiker
Hei Tone! Har ikke sett innslaget, men en ting er sikkert … Har en et like bekymringsløst blikk på livet som Hundreåringen ja så blir en fort hundre år.
LikerLiker
Jeg må si at jeg syntes alle(av de jeg har sett) Paasilinnas norske bokomslag er grusomt stygge og utrolig kjedelige. Som jeg skrev på Mary-Annes smakebit tidligere i dag så har jeg fått det for meg at dette er en forfatter som skriver litt for spesielt for min smak, kanskje forsøker jeg meg på en av hans bøker en dag så finner jeg ut om magefølelsen min stemmer.
Tusen takk for smakebiten, Geir. Jeg syntes forresten du er flink som beveger deg ut av komfortsonen din. Det finnes en bok der ute som du vil like i de fleste sjangre, det er jeg sikker på. Det handler bare om å finne de rette historiene for deg 🙂
LikerLiker
Aha … Så det er en greie dette med omslagene. Se det, da fikk jeg det forklart. Vågalt med nye sjangre. Skummelt å begi seg inn i nye verdener. Krimverdenen er jo så trygg. Der skjer det aldri noe farlig 😉
LikerLiker
Ja, jag håller med om att Jonas Jonasson är en mer hysterisk version av Paasilinna 🙂 Båda är lite för mycket för mig.
LikerLiker
Hei Monika. Vel … Jonas Jonasson var ikke for mye for meg, så da gir vi denne en sjanse også. Ha en fin søndag!
LikerLiker
Arto dukker opp igjen og igjen, tror jeg må få lest noe av ham, så hvorfor ikke begynne med den ferskeste? Takk for tips!
LikerLiker
Bare hyggelig 🙂 Har jo ikke kommet særlig langt, men morsomt og artig det jeg har lest iallfall. Ha en fin søndag!
LikerLiker
Liker denne forfatterens humor. Har bare lest «kollektivt selvmord», anbefales! Har da planer om å lese «Harens år» (mange som har den som en favoritt), og denne har jeg jo snust litt på. Fikk ikke mindre lyst å lese den etter din framstilling av den. Men må si meg helt enig om det bokomslaget, utrolig trist syn! Takk for herlig smakebit! Ha en fin fin søndag!
LikerLiker
Hei Isabella! Visste faktisk ikke at det var denne forfatteren som sto bak de to svært så kjente titlene. Det var moro, for da er dette trolig av høy kvalitet. Gleder meg. Fin søndag videre!
LikerLiker
Har hatt planer om å lese bøker av denne forfatteren lenge, men har av en eller annen mystisk grunn ikke kommet så langt enda! Smakebiten din ga absolutt mersmak, så nå skal jeg jammen kikke etter bøkene neste gang jeg er på biblioteket 🙂 God søndag 🙂
LikerLiker
Nå har jeg sett litt av det du leser på bloggen din. Tror ikke det vil være en dum ide å prøve. Artig skrue med morsom naivistisk skrivestil. Litt Erlend Loe aktig …
LikerLiker
Dette er en forfatter som jeg blir mer og mer nysgjerrig på for jeg ser det er en del som leser bøkene hans og er begeistret for de, så kanskje jeg bare må hoppe i det og prøve? Smakebitene dine ga mersmak. Ha en fin søndag videre:-)
LikerLiker
Det er tydelig ut av kommentarene her inne at forfatteren har fått et slags rotfeste hos bloggerne iallfall. Det er ikke noe dårlig tegn. Ha en flott søndag Beathe.
LikerLiker
Tack för smakbiten- själv har jag bara läst en bok av honom: «Kollektivt självmord».
LikerLiker
Og den skal visstnok være utrolig bra etter hva jeg har hørt? Stemmer det eller?
LikerLiker
Jo, en mycket skruvad och humoristisk bok.
LikerLiker
Har lest flere bøker av denne forfatteren, og det er fornøyelig, uforpliktende lesning. Fint å humre litt når du leser – det er nok alvor rundt oss, og i mye litteratur. Denne boka kommer på leselista mi her og nå. Takk for tipset!
LikerLiker
Jo, vær så god Åslaug! Tror nok jeg kjøper boka ut fra det jeg har lest i ark.no sin smaksprøve så langt.
LikerLiker
Tack för smakbiten. Både Jonasson och Paasalinna ligger utanför min bekvämlighetszon också, men jag har i alla fall provat båda:-)
LikerLiker
Slik å forstå at du ikke likte dem da?
LikerLiker
Har ikke lest denne, men jeg har lest to andre. Jeg har litt følelsen av at om man har lest én Paasilinna-bok, har man lest ganske mange. 😛 Men morsom, det er han! Takk for smakebiten.
LikerLiker
Ja… Dette er jo min første, så får vi se om det lokker til gjentakelse. Takk for at di stakk innom.
LikerLiker
Jag behöver också träna mig på att läsa böcker utanför min bekvämlighetszon, kanske ska börja med den här!
LikerLiker
Det virker som et godt tips. Har hørt mye positivt om «Harens år» også.
LikerLiker
Fyrst og fremst: Takk for helsing inne på min blogg; på nynorsk!
Jeg kan forøvrig også skrive på bokmål hvis jeg vil:
«Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» er helt fantastisk herlig og er en av mine favorittbøker. Jeg er ikke såååå begeistret for Paasilinna, men har bare lest to bøker av ham; «Den elskelige giftblandersken» og «Den senile landmåleren». Ifølge Wikipedia har Paasilinna gitt ut 35 romaner, oversatt til 48 språk!! DET er imponerende!
LikerLiker
Takk takk! Jau, eg skjønar no at den godeste Arto er ein ganske produktiv kar når det kjem til bøker. At det var så mange visste eg ikkje… Men det er to veger til rikdom i denne bransjen. Enten skrive nokre få geniale bøker som sel nok heilt sinnsjukt, eller (som Arto) skrive eit heilt lass med bøker, og sope inn pengar på det. Det er klart at når ein skriv så mykje så lyt det nesten dukka opp eit og anna gullkorn og … Ha ein fin kveld!
LikerLiker