Imponerende svensk krimdebut

Vredens tidÅ skrive krim er ikke enkelt. Det vet alle som har prøvd. Knapt noen sjanger har flere fallgruver enn denne, og krimleseren er kresen. Derfor er det ikke mindre enn imponerende når det dukker opp debutanter som får det til på første forsøk. Stefan Tegenfalk gjør det med debutromanen «Vredens tid«.

Denne rykende ferske krimmen kommer ut på Bazar Forlag den 1.mars. Den er den første i en triologi på tre bøker fra forfatteren som allerede har gjort stor suksess med serien i Sverige. Den er kjøpt opp av SVT, og skal etter planen filmatiseres om ikke så lenge.

På vaskeseddelen står det følgende:

Vredens tid er første bok i en serie på tre om den erfarne politietterforskeren Walter Gröhn og den unge og uerfarne, men dyktige, spesialetterforskeren Jonna de Brugge. De får i oppgave å etterforske et uforklarlig mord: Under en taxitur tar en velansett dommer og jusprofessor livet av sjåføren, uten at han kan forklare hvorfor. Like etter tar en mor livet av sin tenåringsdatter under en krangel. Heller ikke hun kan forklare hvorfor hun ble så rasende at hun mistet kontrollen. Da et tredje like uforklarlig mord skjer, begynner Walter og Jonna å lete etter fellestrekk og sammenhenger. Er det noen forbindelse mellom ofrene eller gjerningspersonene?

Her har forlaget skrevet litt mer også, men etter min mening så går teaseren for langt, og avslører alt for mye av handlingsforløpet. Jeg velger derfor å ikke skrive mer om det her.

Romanen er på ingen måte nyskapende eller revolusjonerende. Den føyer seg fint inn i rekken av tradisjonell nordisk krim. Etterforskeren er sliten og rufsete og havner i krangel og konflikt med alt og alle. Hjelperen er ung, full av pågangsmot og usedvanlig intelligent. Plottet er intrikat og snodig satt sammen slik vi er blitt vant til fra stormestere som for eksempel Jo Nesbø og Jussi Adler Olsen.

Jonna de Brugge og Walter Gröhn slik forfatter Stefan Tegenfalk ser dem på sin hjemmeside.
Jonna de Brugge og Walter Gröhn slik forfatter Stefan Tegenfalk ser dem på sin hjemmeside.

Stefan Tegenfalk følger oppskriften til punkt og prikke. Du får cliffhangere der de skal være, snerten og til tider humoristiske dialoger, en kamp mot politisystem og rettsvesen, vennekorrupsjon og fanatiske polititopper med sine egne agendaer som forpurrer etterforskningen. Antagonisten er hevngjerrig, utspekulert og lynende intelligent. Hørt det før? Lest det før? Ja, så absolutt. Slik sett er «Vredens tid» på mange måter svært forutsigbar. Det er kanskje det største ankepunktet. For oss som leser mye krim så utfordrer ikke Stefan Tegenfalk oss på noen måte.

Hvorfor er jeg da så begeistret, kan en kanskje spørre seg? Vel … Jeg elsker nugatti på brødskiva også, og jeg synes det smaker like godt hver dag. Jeg blir ikke spesielt overrasket når jeg åpner matpakka, men jeg gleder meg til matpausen, og jeg nyter brødskivene. Slik er det med «Vredens Tid» også. Det er en helstøpt krim akkurat slik jeg ønsker å ha den. Jeg elsker denne krimformen. Den tiltaler meg, og tydeligvis også millioner av andre krimelskere.

Stefan Tegenfalk har gjort stor sukess i Sverige. Nå kommer triologien på norsk.
Stefan Tegenfalk har gjort stor sukess i Sverige. Nå kommer triologien på norsk.

Etterforsker Walter Gröhn er en herlig skrue med langt flere lyter enn karismatiske trekk. Han er satt, gretten, opponerende og driter i lover og regler så lenge han mener at målet helliger middelet. Ett av flere høydepunkt er hans herlige betraktninger og kommentarer. Han har mange gullkorn på lager som fikk meg til å le høyt. På samme måte så er Jonna de Brugge hans rake motsetning, men hennes urokkelige rettferdighetssans gjør at hun også lar seg inspirere og lede av sin 20 år eldre og hakket mer rufsete kollega. De er et umake par, men en forfriskende duo.

Drivet i «Vredens Tid» er godt. At jeg valgte å legge vekk Nesbø gang på gang for å lese mer av denne sier litt om det. Boken har svært få dødpunkter, samtidig som den er såpass lett i fortellerstilen at den ikke blir tung å lese. Forfatteren har hele veien gjort grep som holder leseren fast fra side til side. «En pageturner» for å bruke en klisjè. Selve historien har også noe mørkt og skremmende ved seg. Hva får vanlige mennesker med omsorg, omtanke og nestekjærlighet til å begå brutale drap på de som de er mest glade i? Løsningen skal jeg ikke gi her, men den holder seg innenfor grensen av troverdighet. Så vidt …

Elsker du krim? Liker du det trygge foran det eksprimentielle? Har du sansen for krimforfattere som bruker språket og litteraturens virkemidler bevisst for å nagle deg fast til sidene? Vil du ha en skikkelig kosestund med en god bok på sofaen? Vel, da anbefaler jeg «Vredens tid» på det sterkeste. Dette var rett og slett kjempespennende og altoppslukende lesning.

Jeg gleder meg som en unge til «Nirvana prosjektet» kommer på norsk. 🙂

18 comments

Add Yours
    • bokbloggeir

      Ja. Det vil jeg så absolutt si. Noen litt mindre logiske brist her og der, men det blir tilgitt, for fortellerkunsten er såpass stor. Tror mange vil finne en ny favoritt i det umake paret her 🙂 Takk for kommentar, og en fin dag til deg der oppe i vinterland 🙂

      Lik

  1. Beathe Solberg

    Enda en god bokomtale fra deg:-) Denne har jeg fått tilsendt og har lyst å lese snart etter det du skriver her for JA, jeg vil sitte naglet fast til sofaen i en fin kosestund med en god bok. Tusen takk for påminnelsen!

    Lik

  2. Berit

    Denne står i hylla mi også, men det går litt trått med lesinga om dagen; Anette fra Bokbobla kalte det lese-hangover, og er nok noe som går over!
    Gleder meg til jeg får tilbake litt leselyst, så skal jeg nok ta for meg denne jeg også ;o)
    Nyt dagen!

    Lik

  3. hverdagmedoss

    Som Jo Nesbø-fan, skjønner jeg jo, etter å lest omtalen din, at jeg har nok et svensk forfatterskap jeg må stifte nærmere bekjentskap med! Takk for supert tips! Og jeg elsker nugatti-analogien din!
    Ønsker deg en glad dag!
    Pia

    Lik

  4. Tones bokmerke

    God omtale; dette kan du. Mye å lære av deg. Litt lite krim på meg for tida. og litt lite tid. Men det kan endre seg. Blir spennende å se TV versjonen; svenskene er generelt gode på TV krim.

    Lik

  5. Mai Lene

    Høyres ut som spennande krim, men eg er den som liker å bli overraska og foretrekker Gillian Flynn eller Mons Kallentoft som ikkje skriv typisk nordisk krim, men meir tankevekkande og meir unikt. 🙂 Veldig bra omtale.

    Lik

  6. Forfatterfruen Karen

    God omtale! Jeg er dessverre ingen stor krimleser, men noen få hederlige unntak.. Men der skjønner jeg at jeg er i mindretall;) Og så hadde jeg ingen svenske bøker å skrive om, så jeg måtte stå over denne gangen også, dessverre! Får se hva du finner på neste gang, da:)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s