Årets bok 2012 – En høytidelig kåring

Årets bok 2012 var et innlegg jeg leste hos bokbloggeren Ninaforfatter i dag, og som umiddelbart fristet meg til å holde en tilsvarende kåring. 2012 var året der jeg gjenoppdaget gleden ved å lese, og da passer det fint med en kåring. Kriteriet mitt er at bøkene skal være utgitt ett av de siste to årene. Intet mer, intet mindre.

Nå tenker nok de fleste som har lest litt av det jeg har skrevet at her kommer min kones bok «Stryk meg over håret» øverst, og VIPS! Litt ekstra reklame … Nei, ikke denne gangen dere. Jeg er så inn i gamperæva inhabil når det gjelder den boka (som forøvrig er helt fantastisk, bare så det er sagt 😉 at jeg vil spare meg selv fornedrelsen ved å kåre den til årets bok. (Men, ved å skrive dette avsnittet så har jeg jo … Vel …. )

OK … La oss bli litt mer saklige her. Jeg har lest et tjuetalls bøker alt i alt ifjor, og av dem faller omtrent 12 bøker inn under kriteriene. De tre bøkene som har funnet veien inn på seierspallen er alle så knakende gode, at det ville være en dødssynd å ikke lese dem, bare så det er sagt. Det var jevnt på oppløpssiden, men jeg har skilt dem fra hverandre med målfoto.

Nr. 3 – Representing Norway – Bronze medallist … :

ULRIK HØISÆTHER – POKERFJES (Tiden Norsk Forlag)

Mine damer og herrer, Madames au Monisiours (aiaiai – jeg må lære meg fransk) Dette er faktisk en debutroman. Ulrik Høisæther debuterte med «Pokerfjes» i 2011, og tok meg fullstendig på senga. Hadde aldri hørt om fyren (eller bøkene hans) før «dealeren» min på Tiden Norsk Forlag prakket dem på meg. -Les disse, sa hun … Og visste nok ikke at hun med det gav meg en leseopplevelse av de sjeldne. Jeg ble så begeistret over denne finansthrilleren, at jeg i ren og pur ekstase fant det for godt å utrope ham til den nye Tom Kristensen. Litt overilt, kanskje … Men, dette er faktisk en fantastisk spennende bok. Les hele omtalen av Pokerfjes her.

Nr.2 – Representing Norway – Silver medallist … :

ASLAK NORE – EN NORSK SPION (Aschehoug)

«Dæggern!» er et ord som ikke burde forsvunnet fra det norske språk. Det var i hvert fall det ordet jeg utbrøt høyt da jeg leste siste linje av Nores norske spionthriller. Om du synes jeg gikk langt da jeg sammenlignet Høisæther med Tom Kristensen, så gikk jeg lenger her. Jeg utbasunerte i min omtale at Petter Wessel var Norges svar på James Bond. Å skrive troverdige spionthrillere er svært vanskelig. Å skrive såpass innsiktsfulle og realistiske spionthrillere som det Nore gjør med «En norsk spion» er nær sagt en utopi for de fleste forfattere. Denne boken sluker deg med hud og hår, og jeg advarer deg på forhånd … Ikke ha noen oppussingsprosjekter, hagegjøremål eller familiemiddager på programmet når du tar fram denne boken. Du vil nemlig bli fullstendig utilgjengelig for omverdenen etter at de første sidene er fortært. Les hele min omtale av «En norsk spion» her.

Nr.1 – Representing The United States of America – Gold medallist … :

LEIF ENGER – NED TIL ELVA (Forlaget Press)

Går det an å bli kåt av godt språk??? Nei, jeg er jo norsklærer, og som vi alle vet så er jo det en sinnstilstand, ikke et yrke. Det må vel i beste fall kalles noe avvikende seksuell atferd. Likevel … Jeg vet ikke hvordan jeg kan få sagt det uten at det blir for svulstig og kleint. Denne boka er rett og slett en språklig nytelse! Leif Enger skriver så godt (og all ære til oversetteren as well … ) at det til tider gjør meg euforisk i denne nydelige historien. Det er så sårt, så¨vart og så vakkert at jeg fremdeles (snart to måneder senere) tar meg i å ta 10 «Ned til elva-minutter» i tankene daglig. Historien er godt komponert, men ikke veldig unik. Det er språket som gjør dette til en helt spesiell leseopplevelse. Aaaaah… Kjenner dere #denfølelsen ? Unn deg en time og to med denne perlen av en roman. Du vil aldri angre. Her kan du lese min omtale av boka.