Snikreklame – eller bare heftig og begeistret?

Noen slipper å markedsføre seg selv på nett….

Jeg leste gårsdagens blogginnlegg av Flukten fra Virkeligheten med stor interesse. Spørsmålet er – hvor går grensen for forfattere når det gjelder å bombardere nettet med informasjon og promotering av eget produkt? Jeg føler for å ta debatten videre.

«… Man kan jo ikke se den grense under vann!», sa Harald Heide Steens finurlige russiske ubåtkaptein for mange år siden. Hva så med grensen mellom det å være synlig nok og det å bli for synlig … Kan man se den? Mari gir oss ikke svaret i sitt blogginnlegg, men hun peker på problemstillingen. Forfattere som maser om den fantastiske boka si så mye at de dreper leselysten hos potensielle lesere. Hun irriterer seg, og mange med henne. Det har jeg forståelse for, men samtidig så er jeg litt betenkt.

Å sørge for å få boken lest handler om å selge bøker. Ikke særlig nobelt, men slik er det.

Det er utvilsomt både høflig og aktverdig å vente på at andre skal framsnakke boka di, men dessverre så er det like håpløst som å hoppe ut av danskeferja midtvinters uten redningsvest i håp om at noen vil finne deg i tide. I 99 av 100 tilfeller så gjør de ikke det.

Blir du utgitt på for eksempel Cappelen så er ikke det ensbetydende med at forlaget gidder å bruke mange kroner på markedsføring av boka di, men den havner iallfall stort sett inn under innkjøpsordningen. Alle bokhandlere og biblioteker får leseeksemplarer. Pressemeldinger blir lest med interesse og respekt av kundene. Aviser og medier anmelder boka. En havner raskt i kataloger og reklamemateriell fra de store bokkjedene. Begynner boka å selge litt så er plutselig forlaget på banen og begynner å kjøpe reklametid og reklameplass i de store mediene. osv.

Medieomtale er nitidig arbeid og mye jobb for forfatteren

Blir du derimot gitt ut på et mindre og regionalt forlag så finnes det ikke muskler i markedsavdelingen til å promotere boka di selv om den skulle begynne å selge mer enn ventet. Bokhandlere utenom den regionen som forlaget hører til i har ikke boka i butikken. Kundene må etterspør den, og så vente i dagevis på en bestilling. Det gidder de stort sett ikke. Kun et fåtall av bibliotekene handler inn boka.  Nettbokhandlerne lanserer deg ikke med bannere på forsiden. Mediene ser på romanen din som «en lokal utgivelse» og legger boka bort i stedet for å anmelde den, og skrive omtaler om utgivelsen. Når en har solgt til venner og kjente, lokalavisa har hatt sitt obligatoriske forfatterintervju, og de lokale bokhandlerne har solgt ut de bøkene de har tatt inn … Ja, da kommer stillheten. Som en lun fønvind forsvinner ordene dine inn i evigheten, mens Knausgård og Nesbø fremdeles geiper til deg fra montere på bokhandelen.

Kan en komme hit … På første plass foran femti grå skyer uten å snakke -snakke og snakke …?

Dagens lesere er heller ikke som før. De krever mer. De vil ha eksklusivitet. Det samme vil de spesielt interesserte. Vi bokbloggere for eksempel vil gjerne grave etter litterært gull, og så deretter stolt vise fram den flotte romanen vi har oppdaget. Det blir ikke like interessant dersom veldig mange har sett og hørt det før. (Selv om romanen fremdeles er like god 😉 Leserne ønsker også gjerne å være i kontakt med forfatteren. Få vite om historien bak. Få vite om prosessen. De ønsker seg et eierforhold til produktet. De vil ha sosial omgang med forfatteren. Komme nærmest mulig. I vår digitale verden har det blitt mulig. I høst har jeg for eksempel lest En norsk spion av Aslak Nore, Triangel av Eystein Hanssen og Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Jeg har twitret, snakket, mailet og chattet med dem både før, under og etter lesingen. Det har vært en berikelse.

Media krever også mer av forfatterne. Skal du få oppslag i media må du by på deg selv, som det så fint heter. I praksis betyr det at du stiller opp på hva som helst, når som helst, hvor som helst. De ønsker dessuten også eksklusivitet på din historie, og dersom du vil ha noe på trykk så bør du ha noe skikkelig tragisk å fortelle. Media vil gjerne ha blod, sykdom, overgrep, tårer og kjendiser. Gjerne i kombinasjon.

Hver anmeldelse er en seier nesten uansett terningkast. Ingen selvfølge å bli omtalt.

Hva koker så dette skravlet mitt ned til? Jo … For å selge mer enn de 248 bøkene en norsk romandebutant i gjennomsnitt gjør, så må en gjøre seg selv synlig. Det handler egentlig nesten bare om det dersom du vil bli lest. I samme kronikk står det at de fleste debutanter i Norge har dårligere salgstall enn antallet venner på facebook. Tiger Gartè skriver i en kronikk i Dagbladet at debutantene går en brå død i vente om de ikke kommer seg UT og promoterer selv.

Dette var min kones utgangspunkt da hun fikk antatt «Stryk meg over håret»Commentum Forlag i juni. Vi satt der med disse to kronikkene, klødde oss i hodet, og tenkte: Hvordan kan vi unngå å avgå med den samme døden som Tiger forteller om? Hva kunne vi selv gjøre for å gjøre boken til en suksess? Forlaget hadde jo ikke økonomiske midler til å profilere boken mer enn de gjør med sine andre utgivelser. Vel … Vi bestemte oss for å lage en markedsstrategi. Vi måtte bruke de stedene hvor det ikke kostet noe å reklamere. Vi måtte SKAPE en snakkis ut av boken. Ikke for å tjene penger, for det er latterlig få kroner som kommer til å komme inn på kontoen, men for at flest mulig skulle få lese boken. Vi visste at dersom folk først leste, så ville de bli begeistret.

Her er det vi har gjort så langt: (Sier ingenting om effekten her;)

1. Opprette en forfatterblogg for Agnes

2. Tilby signerte førsteutgaver med personlig hilsen til alle som ville forhåndsbestille boken

3. Bestille kortnummer på mobil, slik at boken kunne bestilles ved å sende SMS

4. Sende ut pressemelding på mail til media allerede da boken ble antatt

5. Opprette facebookside for boken, og invitere hele kontaktnettet til å like siden

6. Ta profesjonelle fotografbilder av Agnes til bruk i presse, omslag på boken, og til profilering

7. Jobbe aktivt inn mot forlaget med tanke på å få et «salgbart» omslag, reklamemateriell m.m.

8. Sendte ut et langt brev på mail til alle landets litteraturfestivaler om at Agnes kunne hentes inn til festivalen dersom de var interessert. Mye om boken og historien bak.

9. Kontaktet mange av landets største og beste bokbloggere direkte på mail med forespørsel om de ønsket å få tilsendt anmeldereksemplar, samt mye informasjon om boken og forfatteren

10. Arrangerte stor lanseringsfest på en av byens «hotte» utesteder

11. Ny pressemelding land og strand rundt i forkant av lanseringsfesten

12. Tok kontakt direkte med lokale bokhandlere ved besøk og/eller ved mail. Fortalte om boken og historien bak.

13. Sendte ut pressemelding og bestillingsinformasjon ved lansering til alle landets bokhandlere som var underlagt kjeder.

14. Agnes datter tok med seg leseeksemplarer i en kurv, og gikk fra bokhandel til bokhandel i Oslo med en bok, en liten marsipan, en pressemelding, bestillingsinfo, og en rose til den på butikken som tok med seg boken hjem for å lese.

15. Jeg opprettet denne bokbloggen. Ikke for å promotere i første rekke, men noen av innleggene har jo handlet om boken og om prosessen vi har vært gjennom. Har også reblogget et par av Agnes sine egne blogginnlegg.

16. Deltatt aktivt i diskusjoner og debatter på nettet, og ja Mari … jeg har også sneket med en link om boken her og der dersom det har passet inn i debatten.

17. Lesereksemplarer sendt til steder som behandler og hjelper spiseforstyrrede mennesker.

18. Opprettet twitterkontoer til både meg og Agnes. Disse brukes blant annet til å promotere boken.

19. Ringt og mailet rundt til de avisene, mediene og bokbloggerne som har fått anmeldereksemplarer for å høre om de har motatt boken, og om de har tenkt å gjøre noe videre.

20. Fulgt nøye med på nettet, og videreformidlet alt som skrives om boken av andre.

21. Linke alle innlegg (som her) til steder hvor boken selges, til pressemeldinger, til intervjuer hvor en kan lese mer osv. Dette er moderne og interaktiv markedsføring.

22. Opparbeide goodwill hos bokhandlere og nettbokhandlere, slik at de promoterer boken videre.

23. Agnes lanserte «Stryk meg over håret genseren» da farsotten med «Skappelgenseren» herjet som verst. (Selvsagt i lavendel;) Selvstrikket og med gratis oppskrift på bloggen. Har blitt en hit lokalt!

Dette er aggressiv markedsføring. Det vet vi. Men, vi har lykkes … Hele første opplag på 1000 bøker ble solgt på under 14 dager, og nytt opplag kommer denne uken. «Stryk meg over håret» topper salgslister lokalt, og det ramler inn med fantastiske tilbakemeldinger fra leserne. Agnes har hatt ikke mindre enn tre radiointervjuer, ett TV-intervju, tre opptredener på litteraturfestivaler, fem avisoppslag, seks boksigneringer på diverse steder, tre litterære kvelder og en marknadsstand. Boken har blitt omtalt i en eller annen form av fem av landets store bokbloggere. Flere riksmedier lukter på å gjøre noe etter jul. Forlaget måtte stoppe all markedsføring i tre uker i påvente av at de fikk inn nytt opplag av bøker.

Agnes har til og med lanser en egen «Stryk meg over håret genser» på sin blogg.

Det er helt sikkert slik at vi har tråkket over noen grenser her og der på veien, og det er utvilsomt slik at de som oppdaget innleggene om boken allerede i juni nå er passelig drittlei alt maset. Men, fremdeles er det slik at nye potensielle lesere tar kontakt med oss. De har ikke hørt om den før, og er litt interessert. Andre tar kontakt fordi de har hørt og lest så mye positivt.

Så spørs det da … Hvor går denne grensen mellom det å skaffe seg nok oppmerksomhet til at boken blir lest, og det at den drukner i alle de andre utgivelsene går? Mari har kastet ut problemstillingen til oss.  Jeg vet ikke om jeg har svaret, men det jeg vet med sikkerhet er at dette virker. Ingen leser en bok som de aldri har hørt om, og som de ikke finner i butikken. Selv om vi bokormer i vår romantiske lille boble liker å tro at det er slik … 😉

10 comments

Add Yours
  1. Stjernekast

    Dette synes jeg er veldig bra skrevet og jeg er glad jeg er en av de som har fått tilsendt boka. Og du store for en jobb dere har gjort! Inspirerende å se slik ståpåvilje og energi.

    Lik

    • bokbloggeir

      Agnes ønsker på sikt å kunne bli forfatter på heltid. Da er det jo faktisk slik at mye står og faller på den første utgivelsen. Selger du såpass bra som debutant på et lite forlag, ja så blir du med en gang et interessant navn for de store forlagene ved neste korsvei. Det er litt av tanken bak dette. Men jobb… Jah! Dette har tatt mye tid og krefter. Likevel… Det er jo så gøy! Kos deg med lesingen når du kommer så langt.

      Lik

  2. May Lis Ruus

    Veldig interessant innlegg, og absolutt til ettertanke. Og ikke minst godt skrevet. Og nå hørte jeg om boken også. 🙂

    Jeg er selv debutant i år og har både Facebookside og blogg (opprinnelig med tema om historiske fakta som er bundet opp til bøkene, men det har etterhvert blitt naturlig med nyheter om bøkene også). Jeg har hele tiden prøvd å gå forsiktig i dørene for ikke å mase for mye. Det er nesten med skjelvende hånd og jeg klikker på Publiser-knappen noen ganger. 🙂 Og jeg måper like mye hver gang jeg ser en ikke-liker på FB-sidens statistikk. Gjorde jeg noe galt? Burde jeg ikke sagt noe? Var det for kort tid siden siste oppdatering? Heldigvis kommer det flere til enn de som forlater, men kjedelig er det uansett. Likevel, det kommer nye til som vil høre, og forhåpentligvis fører det til flere nye interesserte enn de som går lei.

    Selvfølgelig kan det bli for mye som Mari skrev, men ditt innlegg både der og her peker på viktigheten av å være synlig og aktiv selv.
    Jeg vet ikke om jeg kommer til å endre taktikk fremover, men jeg tror ikke så mange av oss kan lene seg tilbake og vente på jungeltrommeeffekten. Også de kjente har vært nye og debutanter en gang. Vi har en fordel med nye medier vi kan markedsføre oss på, men samtidig er det mange som har noe å si om mye.

    Lykke til til Agnes og nytt opplag. Artig idé med genseren. 🙂

    Lik

  3. Mari - Flukten fra virkeligheten

    Jeg leste egentlig innlegget ditt for lenge siden og hadde kladdet på et lengre svar, men så konket PC-en min… Jaja, det er vel aldri for sent.

    Du viser til mange viktige punkter her, Geir, og jeg tviler så absolutt ikke på at det virker. Det var heller ikke meningen med mitt innlegg, det virker utvilsomt(det ser jeg jo ut i fra mine egne bokinnkjøp ;)). Det er nok mange av de som har en bok i magen som vil ha god nytte av å kikke på listen hvor du ramser opp hva du og Agnes har gjort i forbindelse med markedsføring.

    Det jeg vil frem til er at man nok kan om man er seg selv og driver med mer enn bare ren reklame så vil leserne få større tiltro/føle at de har en slags relasjon til forfatteren. Ser jeg reklame rettet mot meg direkte på nettet så går jeg ofte vedkomne litt dypere i sømmene. Har den som reklamerer lagt igjen 10 like kommentarer hos f.eks. forskjellige bokbloggere eller på på mange forskjellige Facebook-sider på en dag klarer jeg dessverre ikke å vurdere boken seriøst. Det er spam i mine øyne og et feilslått forsøk på markedsføring. Dette syntes å være særlig utbredt blant engelskspråklige forfattere som har publisert boken sin selv.

    Lik

    • bokbloggeir

      Helt enig Mari. Kommentarer som kun legges igjen med det formålet at leserne skal klikke seg inn på et salg er uryddig og uetisk. Jeg legger ofte inn en link, men kommenterer ikke mye og ofte, og linken skal i så fall være nyttig for leserne av kommentarfeltet. Copy-Paste til all verdens bloggere er ikke OK

      Lik

  4. Bokendag

    Jeg er imponert over promoteringsarbeidet deres, og har mye å lære av dette. 1000 solgte bøker av debutant i løpet av 14 dager er virkelig stort. Gratulerer med det. Godt jobba. Jeg gir ut min første bok i mars/april, og setter pris på at du deler litt av pr-arbeidet her.

    Lik

  5. I dag er jeg stolt og rørt! | Bokbloggeir

    […] Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi har gått fram for å promotere boken, og reportasjen i KK er bare ett av mange synlige resultater på at det å jobbe seriøst med markedsføring, å selge budskapet, er viktig for en nyetablert forfatter. Det blir ikke gjort for å tjene penger, men for at flest mulig skal bli oppmerksom på boken og få lest den. Budskapet og temaet i boken er for viktig til at det skal få lov til å drukne i mengden med utgivelser. […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s