En spion er født

I Sverige har de Carl Hamilton, i England James Bond. Nå er ikke Norge i bakevja lenger. Vi ønsker Petter Wessel hjertelig velkommen inn i den norske litteraturhimmelen, og sender en takk til Aslak Nore som har skapt en norsk spion.

Er du tilhenger av teknokrim? Liker du heseblesende actionscener? Kunne du tenkt deg å vite hvordan norsk etterretningstjeneste (muligens) jobber? Lengter du etter å finne en ny pageturner? Er du over gjennomsnittet interessert i norges operasjoner i Afghanistan?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene så har du noe godt i vente om du anskaffer deg «En norsk spion» av Aslak Nore. Jeg var skeptisk i utgangspunktet, for det skal godt gjøres å skape norske spioner og samtidig beholde troverdighet og spenning i ett og samme åndedrag. Heldigvis besto Aslak Nore denne ildprøven med glans.

Jeg har selv over tre år bak meg som soldat i Heimevernets antiterroravdeling, Innsatsstyrke Osprey (se video), og selv om det er som en barnehage å regne når det gjelder profesjonalitet og erfaring opp mot det Petter Wessel liksom skal ha, så gir det meg en god ballast inn i min lesing av denne romanen.

Det jeg ser er en forfatter som har gjort et grundig researcharbeid. I de taktiske operasjonene som blir beskrevet i boka så nikker jeg svært gjenkjennende. Utstyr, våpen og oppakning stemmer. Taktiske vurderinger, forflytninger og bevegelser i fientlig område stemmer. Opprettelse av OP, tekniske innretninger og ROE (Rules of engagement) i strid stemmer. Med andre ord … Dette framstår som troverdig ned til minste detalj.

Jeg sluker også den bakenforliggende historien og godtar den som troverdig. Kanskje blir «Admiralen» litt i overkant en karikert versjon av en mystisk allvitende spionsjef, men greit nok. Jeg tror på historien.

Jeg liker denne typer romaner, men det gjør også at jeg i utgangspunktet har lett for å kritisere. Teknokrim kan til tider bli i overkant mye teknologi, og litt lite krim. Side opp og ned med tekniske detaljer om våpen, raketter, kamuflasje og transportmidler kan bli svært kjedelig i lengden. Det stopper drivet, og senker tempoet. Heldigvis begår ikke Aslak Nore den tabben. Mer enn nok stæsj for de teknofrelste våpendiggerne, samtidig mer enn nok spenning, tempo og drama for oss som liker spenningen best.

Det var bittelitt tungt å komme i gang med «En norsk spion». Jeg kjenner ikke den arabiske verden godt, og det var ganske mange «faguttrykk» som måtte tolkes og drøvtygges i starten. Imidlertid så gikk det fortere og fortere unna med lesingen så snart jeg var i gang med selve historien. Boken krever at du er våken når du leser. For en som ikke har millitær trening og opplæring, og/eller ikke har mye kjennskap til Islam som religion, Afghanistan, Iran, Irak m.m. kan få en litt drøy leseopplevelse, men ikke verre enn at en bør tåle såpass.

Uansett … Dette er en god spionhistorie. Ser noen medier kaller det en skikkelig røverroman, og insinuerer med det at slike som Petter Wessel ikke finnes i virkeligheten. Jeg er ikke like sikker … Så godt som Aslak Nore treffer med mye av det jeg har peiling på, ja så undres jeg om han ikke også treffer en del når det gjelder det jeg ikke har peiling på. Vel, det skal jeg uansett ikke gjøre meg til talsmann for her.

Språket er godt. Dialogene kommer naturlig. Boken har driv, spenning og tempo nesten fra start til mål. Boken er en pageturner. Norge har endelig fått en spion. Petter Wessel er kommet for å bli, og Aslak Nore skriver om midtøsten med en skarp, kunnskapsrik og troverdig penn. Denne boken bør så absolutt leses, og mangler du en julegave til mannen i huset, ja så har du en hardbarket norsk spionthriller i verdensformat her.

Kilde: Anmeldereksemplar fra Aschehoug