Adler bør adles!

En ny favoritt er født…. (den følelsen) … Det er så enkelt plottet at det nesten er på grensen til det latterlige. Likevel så forseggjort at det griper fast i deg fra første side. Jussi Adler Olsen bør definitivt adles i Danmark, for dette er feinschmeckerkrim  av beste merke.

Ikke rart mannen selger bøker, tenkte jeg da jeg klikket fram siste side av hans første kriminalroman «Kvinnen i buret» på Iphonen. (Ja, jeg har ikke anskaffet meg lesebrett ennå….Julegave -anyone?) Etter å ha stormlest de første hundre sidene måtte jeg faktisk roe ned tempoet. Det gikk for fort, og det liker vi jo ikke 😉 I stedet bestemte jeg meg for å nyte stundene i mindre og kortere drag. Nå er jeg i mål, og jeg ble hekta på første skudd.

Som en neonjunkie i novembermørket kravlet jeg meg fram til e-bokdealeren  og bestilte ny dose. Jeg må ha det, bare må ha det! Fasandreperne  er handlet inn, og ligger akkurat nå og lokker på meg fra en dødssliten liten Iphone som febrilsk prøver å lade seg opp til nattens strabisiøse ferd inn i Avdeling Q sine mørke bakgater.

Hvorfor så heftig og begeitret?

Hva er det som har truffet meg slik med denne, i utgangspunktet ganske så ordinære, krimhistorien? Hvorfor lar jeg meg fascinere? Vel … Bli med meg inn i Carl og Hassads rike så skjønner du kanskje hva det er du har gått glipp av.

Carl Mørck er en traumatisert, sliten, likegyldig, lat, hovmodig, ubehøvlet og ganske så arrogant liten drittsekk av en politimann. Han framstår som fullstendig blottet for en hver tanke rundt moderne teamarbeid, kollegialt fellesskap, karriærejag, arbeidstidsordninger og sosiale antenner. For å si det rett ut så gir han stort sett faen i det meste på politiavdelingen der han jobber.  Delvis er dette fordi han nylig har vært den eneste av tre som kom uskadet fra en konfrontasjon med en skyteglad banditt noen måneder i forveien. Han har mistet lysten på å jobbe etter at hans beste kollega og partner ligger lam på sykehuset, mens hans andre betrodde ligger seks fot under torva. Likevel så skjønner vi at Carl Mørch alltid har vært en som det er umulig å samarbeide med.

Politiavdelingens geniale påfunn for å bli kvitt han er å opprette Avdeling Q, noe som politikerne har bevilget mange millioner til. En politigruppe som skal jobbe med gamle og uløste saker. Politisjefen beholder mesteparten av de ferske pengene selv, og flytter Carl langt ned i kjelleren sammen med en kontorpult, en avdelingssjeftittel og en bunke gamle saker. Med på lasset får Carl en av våre nye landsmenn, Hassad, som vaskehjelp og kontorassistent.

Herlige Hassad!

Her starter egentlig historien, og har du tråklet deg hit så er du solgt. For Hassad er uten sidestykke den herligste romanfigur jeg noen gang har møtt på. Full av et misunnelsesverdig godt humør, positiv innstilling, verbale anekdoter, enfoldig naivisme, finurlige påfunn og treffende replikker, framstår han som den mest utrolige hjelper en krimhelt noensinne har hatt. Hassad overrasker i hver eneste scene. Han er altså vaskehjelpen som gradvis blir politimannens umistelige høyre hånd, høyre fot og høyre hjernehalvdel.

Sammen er de Avdeling Q. Et umake par som i  utgangspunktet  er fullstendig ute av stand til å løse noe som helst. Men, som du sikkert allerede skjønner så er det  det de faktisk gjør. Første mappe ut av bunken blir en forsvinningssak av en kjent politisk leder for en del år tilbake, og Avdeling Q sjangler og hangler seg fram mot den spekulative løsningen på gåten.

Noen danske gloser

Jeg er begeistret, bergtatt og fullstendig ute av stand til å være objektiv. Skal jeg påpeke noe som helst som kunne vært bedre, så er det kanskje oversettelsen. Det framgår litt for tydelig litt for ofte at det er dansk ordstilling, setningsstruktur, og faktisk også ord og uttrykk. Ord som det sikkert er lov å skrive på norsk, (bokmål er jo egentlig forkrøplet dansk) men som vi altså ikke bruker i dagligtale. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg så veldig om dette, men det kan være greit å nevne.

Jeg fant fram til Jussi Adler Olsen gjennom Bokprogrammet på NRK i vår. Det handlet om nordisk krim, og de intervjuet både paret bak Kepler bøkene og altså forfatter Jussi Adler Olsen. Fikk vite der at han har 10  bøker han skal skrive om Avdeling Q. Hver eneste karakter sitt livsløp er ferdig tegnet og planlagt, og det ser vi spor av i denne første romanen. Flere av bikarakterene har i seg karaktertrekk som viser at de nok kan komme til å bli viktigere i kommende bøker. Carl Mørchs psykolog. Carls ekstravagante leieboer, hans kunstglade ex-kone og den lamme kollegaen Hardy, bare for å nevne noen. Ingen av dem er mer enn skygger i denne boken, men jeg tror de kommer frem fra skyggenes dal etterhvert.

Boken blir filmatisert i disse dager med Nikolaj Lie Kaas i hovedrollen som Carl Mørch. Du kan lese mer om filmatiseringen ved å klikke  her.

Jeg og Beathe i Beathes Bokhylle har i hvert fall funnet fram til Jussi, og jeg tror jeg snakker for henne også når jeg lar det skinne gjennom hvor begeistret jeg er. Elsker du krimserier med et lett tilgjengelig språk, kule og atypiske karakterer, og et spennende plott? Da har med å møte på blind-date med Carl og Hassad. Du vil ikke angre ett sekund!