Har Ingenting på vent …

Jada … Tittelen er som skapt for små ordspill. Mitt lille bidrag til denne ukens «Boken på vent» er Ingenting. Absolutt Ingenting…

Ingenting har fått en rekke litterære priser, blant annet det danske kulturministeriets barnebokpris, og den har vært en gigantsuksess i Danmark og Tyskland. I Tyskland solgte den over 100 000 eksemplarer på tre måneder! Til ungdomsroman å være så må det sies å være ekstremt sterkt. Dette var også grunnen til at jeg ble nysgjerrig på denne lille boka. (Ja, den er liten å se til)

Jeg er ungdomsskolelærer, og er alltid på utkikk etter nye perler til mine håpefulle 10.klassinger. Derfor har bokryggen stått i bokhyllen og lokket litt på meg siden jeg fikk den som anmeldereksemplar av Bazar forlag.

Her er noen av tilbakemeldingene denne boka har fått på sin signingsferd rundt om i verden:

”En provoserende og utfordrende allegori om menneskets
ustabilitet.” – Publishers Weekly (starred review)

”Intenting gjør ikke leseren deprimert, men gir han eller henne mot til å bestemme over sitt eget liv.” – Die Zeit

”En bok som ingen ung leser kommer til å glemme. Den er viktig, svært sterk i sine uttrykk og rent ut sagt motbydelig og fengslende å lese.” – Verdens Gang******

” ….en provoserende, utfordrende og svært urovekkende roman…” – Weekendavisen

”En mesterlig nyklassiker.” Berlingske Tidende

Janne Teller er i følge forlaget en fengslende historieforteller som med underfundig humor konfronterer store filosofiske spørsmål om liv og sivilisasjon med språklig og tankevekkende originalitet. Det gir jo oss bokelskere et visst håp om at gullet bor der Ingenting gror (Klarte ikke dy meg. Måtte ta et ordspill til … 😉

Romerikes blad har denne litt spesielle omtalen av boka:

Etter at jeg hadde lest den ferdig var jeg omtrent nummen. Det er ei lita flis av en bok, 140 sider for å være helt nøyaktig, men den er en av de ekleste og mest rystende bøkene jeg har lest. – Marte Ytterbø

Slikt skaper nysgjerrighet og interesse hos en durkdreven gammel norsklærer. Vaskeseddelen på omslaget er også urovekkende lesning:

Pierre Anthon bestemmer seg for å slutte på skolen etter at han finner ut at det ikke er noe vits i å gjøre noe når ingenting likevel betyr noe. Han setter seg i et plommetre, begynner å kaste umodne plommer på klassekameratene, og roper at «alt er likegyldig, alt er et stort skuespill, og snart er alle døde og glemt og ingenting». Klassekameratene bestemmer seg for å få Pierre Anthon ned fra treet. De vil vise han at det faktisk er noe som betyr noe her i verden. Noe som de kan fremlegge som bevis. Men leken får etterhvert uhyggelige konsekvenser når hver enkelt må oppgi noe kjært og legge det i «haugen av betydning», og samtidig få makten til å bestemme hva nestemann skal ofre.

Vel … Jeg har plukket boken fram fra bokhylla, og har bestemt meg for å tørre å gi danske Janne Teller en sjanse. Tør du?