Ingenting er så fint som når andre forteller hvor fin en er, hvor flink en er, eller hvor god en er. Kunsten å bli framsnakket er den største gaven en kan få, også for forfattere.
Som dere alle vet (jeg maser jo hele tiden om det) så debuterer min kone som forfatter i disse dager. Allerede fire dager før lanseringsfesten har forlaget bestemt seg for at det må trykkes et nytt opplag. De første 1000 eksemplarene fløy nesten ut av lageret før det var gått ei uke. De har noen få kasser igjen på Commentum 🙂
-Hvordan er det i det hele tatt mulig for en debutant, spurte en lokal forlegger her om dagen? Min kone ble litt svar skyldig, men svaret ligger i tittelen her: Kunsten å bli framsnakket. Helt siden i sommer har hele Haugalandet vært klar over boken som skulle komme, og gjennom sin egen forfatterblogg har 15.000 unike lesere lært Agnes sin stemme å kjenne. Hun kan skrive. Hun treffer hjerter med ordene sine. Etterhvert som pressen ble nysgjerrig, og de sosiale mediene begynte å mumle høyere og høyere, så økte også de positive forventningene.
– Når kommer boka? Er den her snart? Hvor får vi bestilt den?

En av dem som har framsnakket boken er Bente Hausken. Fra bloggverdenen bedre kjent som mariefriis. Hun har en av Norges flotteste interiørblogger, og leses av tusener. Hun har vært en av i alt fire prøvelesere i prosessen, og visste derfor hva leserne hadde i vente. For noen uker siden skrev hun dette fantastiske blogginnlegget. Og nå i dag kom dette innlegget. Maken til framsnakking skal en lete lenge etter.
Det er fem dager siden de første leserne fikk boken i hånden, og allerede har flere av dem gitt sine tilbakemeldinger. Det er så en hanekry ektemann får klump i halsen:
– Den er så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.
– Jeg sovnet med boken i hendene, våknet og tenkte Pokker og, nå får jeg ikke lest slutten før jeg må på jobb
– Du skriver så nydelige skildringer at jeg gang på gang må stanse opp og lese dem på nytt
– Denne boka ga meg lesegleden tilbake som jeg hadde før.
… og slik fortsetter det. Jeg vet Agnes ikke tør å skrive slikt som dette selv. Hun tør ikke skryte på denne måten. Derfor blir det altså min oppgave, og andre framsnakkere der ute, sin oppgave å gjøre dette, for boken fortjener den oppmerksomheten den får.

Det er ikke tilfeldig at hun snart har solgt det firedobbelte av hva en gjennomsnittlig norsk skjønnlitterær debutant i Norge gjør (og det dobbelte av hva alle forfattere i gjennomsnitt gjør) Det er fordi hun framsnakkes. Det er fordi vi er mange som vet hvor godt hun skriver, og det er fordi boken tar opp viktige temaer som mange har lyst til å lese om.
Så til slutt til alle dere som synes jeg maser i overkant mye om dette. Sorry, men jeg er bare så inn i granskauen inhabil (og stolt) … 😉