Året uten sommer

Boken på vent #2

Erika Fatland er en dame med bein i nesen. Hun tør å spørre der andre tier. Hun tør å grave der andre dekker over. Hun tør å oppsøke der andre viker unna. Kort sagt, så er hun en mester i å gi oss de skjøre og smertefulle historiene som vi ellers aldri ville fått innblikk i. Året uten sommer er hennes nakne beretning om 22.juli.

Boken «Året uten sommer»er på vei til meg «as we speak» fra Kagge Forlag. Jeg leser ikke mye faglitteratur ettersom jeg får så mer enn nok av det i jobben min, men denne har jeg sett fram til. Jeg har med vilje ikke lest noen andre bøker fra 22.juli hendelsene av flere grunner. Hendelsene berørte meg sterkt etter å ha tilbrakt fire av mine somre på Utøyaleiren på slutten av 80-tallet. I tillegg hadde jeg flere tidligere elever på Utøya i fjor. Vi ble også berørt gjennom at vi mistet en av våre fineste ungdommer her i Haugesund den skjebnesvangre dagen.

Alt dette har gjort at jeg har vegret meg for å gå tilbake inn i det mørke rommet som 22.juli var for meg og min familie.  Det har vært for tidlig. Jeg har ikke stolt på at jeg har hatt en god nok guide til at jeg ville få noe ut av å gå gjennom disse beksvarte gangene en gang til. Nå tror jeg at jeg har det.

Sosialantropologen Erika Fatland har gjort dette før. Hun har bodd i Beslan i en lang periode for å skrive om den sorgen som har preget byen som mistet 333 av sine innbyggere under Beslan-angrepet. Hun ble nominert til Brageprisen for den innsiktsfulle og sterke «Englebyen» som beskriver hvordan tragedien har påvirket samfunnet i årene etter.

Erika Fatland bruker en skjønnlitterær vinkling inn mot de ekte historiene. Hun er en fortellerstemme som tar oss med på en reise fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og alle dagene etterpå. Hun går nært innpå. Mye nærmere enn det andre forfattere og journalister tør.

I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen «ensomme ulver» holder til, skriver Kagge Forlag i sin omtale.

Erika Fatland er en lokal sterk stemme som vi som bord i Nord-Rogaland kjenner godt. Hun har ordet i sin makt, og hun behandler tragedier med en nærhet og respekt til de berørte som er sjelden vare. Jeg gleder meg ikke til å lese denne boka. Jeg gruer meg … Men, jeg vet at det vil gi meg en fred, en innsikt og en forståelse jeg ikke bør være foruten.

Geir